NORGES HANDIKAPFORBUND

FLEKKEFJORD 

Agdernytt

Å VÆRE NY I LEDERVERVET

Et medlemskap i Flekkefjord handikaplag siden 1993 tilsier ikke at en vet hvilke oppgaver og forpliktelser det er å ha et lederverv.

Som nyvalgt leder er tankene omkring vervet mange. Min livssituasjon gir erfaringer med fysiske og dermed også sosiale vanskeligheter som samfunnet med sin utforming er med på å forsterke. Vi er mange i nærmiljøet som føler og ser disse problemene. Å forbedre vårt fysiske miljø er oppgaver jeg primært mener lokallaget må arbeide med.

Ledervervet forplikter at lover og prinsipprogram må leses.

Datamaskinen er et ubeskrivelig flott verktøy. NHF sin hjemmeside med intranett for oss tillitsvalgte gjør det lett å finne opplysninger.

Som flittig bruker av maskinen mener jeg at Agdernytt kan overføres fra blad til kun å komme ut på regionens hjemmeside (som ennå ikke er i drift).

Etter å ha fungert som leder i 2 måneder har jeg kommet fram til mål og arbeidsområder for dette året.

Hovedmål:                   arbeide for likestilling og full samfunnsmessig deltakelse for

funksjonshemmede

Arbeidsområder:          -          fysisk tilrettelegging,

                              -          profilere laget

                              -          hjemmeside med lokal info

                              -          temamøter med aktuelle saker

Hjemmesiden har adresse http://home.no.net/flhandi

Her vil en finne arbeidsområdene og utviklingen i lokale saker og en kan kontaktes om ønskelig. Både Flekkefjord kommune og avisen Agder har lenker på sine hjemmesider under lag og foreninger. Siden forplikter stadig oppdatering.

Det er viktig med styremøter der lagets saker blir gjennomgått. En leder må ha kontroll og oversikt over lagets aktivitet og delegere arbeidet. Våre fysiske helsemessige begrensninger gjør at team-arbeidet er viktig. Det føles foreløpig at vi har et fint styre der alle gjør sitt og der jeg kommer til å jobbe tett med nestleder.

NOEN PERSONLIGE REFLEKSJONER

Jeg sitter i dag i rullestol med diagnose ms. Fra å fungere i omgivelsene våre uten fysiske hindringer til dagens situasjon med stor funksjonsnedsettelse gir meg tanker jeg trolig ikke hadde reflektert over hvis jeg hadde vært i en annen livssituasjon. Det kan sees på som en verdi. Den gir meg et menneskesyn på kvaliteter i mangfoldet som er viktig å forholde seg til i det politiske miljø vi lever i.

Som de fleste mennesker er jeg opplært til å klare meg selv. Vi er alle en del av et samfunn og med det følger forpliktelser. Når fysikken da svikter er vi avhengige av hjelp. I en verden der alt måles i kroner og øre, ser vi raskt at vi lett kan bli sett på som en økonomisk byrde for samfunnet. I avisen leser en: ”pga en sterkt funksjonshemmet bruker av kommunens tjenester har vi ikke økonomi til ……..” med andre ord, vi blir målt i forhold til penger og ikke som en del av et verdifullt mangfold vi alle er en del av.

Det er viktig at vi blir synlige i miljøet. Å kunne bevege seg fritt uten hindringer gjør at vi føler oss inkludert i helheten. Vi har lett for å bli diskriminert. Av egen erfaring er det en stor terskel å vise at en trenger hjelp. Men, faktisk er det vi alle som er sosialt funksjonshemmet!

Elisabeth